9. november 1938 var begynnelsen på holocaust, den systematiske og grufulle utryddingen, og undertrykkingen av 6 millioner jøder. Andre mennesker, som ble ansett for å ikke være like mye verdt, som slavere, homofile og funksjonshemmede ble også drept.

I dag domineres heldigvis 9.november av antirasister. Over hele Europa har det blitt en dag hvor mennesker samles hvert år for å minne hverandre om hva som skjedde på Krystallnatta. Vi samles for å vise at vi ikke vil la noe lignende skje igjen.
Det er viktig å ikke la denne hendelsen gå i glemmeboken, spesielt i dag hvor vi ser tendenser til økt voldsbruk og diskriminering basert på rasehat, annerledeshet og det vi nå velger å kalle kultur istedet for rase.
For 72 år siden var det i hovedsak jødene det gikk utover. I dag er det andre grupper som møter rasisme i praksis.

Asylsøkere henges ut som kriminelle, muslimer som en gjeng fundamentalister og homo er et skjellsord. Nederst på rangstigen, gjemt i skyggene, står de papirløse.
Rasisme og fremmedfrykt er på fremmarsj. Ifølge en nylig EU rapport er rasisme svært utbredt over hele Europa. Ikke bare blir mange mennesker daglig rammet av rasisme og diskriminering på arbeidsmarked, boligmarked og nærmiljø. Mange blir også utsatt for vold og kriminalitet på grunnlag av sin etniske bakgrunn eller religion.

Og det skjer her innenfor våre grenser. Det er uvisst hvor mange papirløse mennesker som lever i Norge. Noen anslår 17 000. Det vi vet er at disse menneskene, som har fått avslag på sin asylsøknad i Norge, men av ulike grunner ikke kan, vil eller tør, å reise tilbake, må leve i på siden av vårt velorganiserte samfunn. De får ikke lov å jobbe. De får ikke lov å betale skatt. De får ikke lov å gifte seg. De har ikke rett til legehjelp. De kan ikke eie en bankkonto – og folk som hjelper de kan risikere straff.

Norge avslår mange asylsøknader. Problemet er land hvor vi ikke har returavtaler, eller at Norge mener at det er rettmessig å returnere mennesker til områder hvor FN sier at det er for farlig. Mennesker som frykter for sitt liv kan ikke reise tilbake. Mennesker som har bodd i Norge i mer enn 10 år, de som kom hit som barn, har ikke lenger bånd, familie eller relasjoner til opprinnelseslandet. Papirøse barn bor idag i Norge uten fremtidsutsikter. De er redde for å gå på skolen i tilfelle politiet skal ta de. De ser sine foreldre visne hen uten mulighet til å bidra til samfunnet, uten å kunne slappe av og ikke se seg over skulderen.

Historien viser oss gang på gang hva som skjer når vi bygger murer mellom ”oss” og ”de”. Når vi sier at andre mennesker og deres liv og verdighet er mindre verdt enn oss. Når vi gjemmer oss bak lover og regler, istedet for å se de mellommenneskelige forholdene.
Da de kom for å ta jødene sa jeg ikke i fra for jeg var ikke jøde. Da de kom for å ta de homofile sa jeg ikke i fra for jeg var ikke homofil….
La oss si fra når de kommer for ta de papirløse. Og romfolket. Og alle de menneskene som tvinges til å leve i skyggene av vårt samfunn i dag. Vi skal ha en rettferdig asylpolitikk, som også innebærer at folk som ikke får opphold må dra. Men i de tilfellene hvor det ikke går må vi være villige til å finne alternative løsninger.

For Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er kampen mot rasisme og diskriminering viktig. Vi ønsker å lære av historien, ha innflytelse på framtiden og bidra til at Krystallnatten aldri får gjenta seg. Vi sier ja til solidaritet med de svakeste – og et rungende høyt nei til den urettmessige behandlingen av papirløse!