Årets TV-aksjon gikk til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasevåpen i tidligere konfliktsoner. Allerede i dag kan effektene merkes og flere miner ryddes. TV-aksjonen er verdens største dugnad. Det er en dugnad som redder liv, og i år gikk den til frihet – frihet til å leke, til å bevege seg og til å dyrke sin mark. Frihet fra frykt. Vi ønsker å sende en hyllest til det norske folk for deres gavmildhet, og vi håper neste utfordring blir tatt i mot med like stort engasjement landet over. Men – kampen mot frihetsberøvelse er ikke over selv om alle minene ryddes. Hver eneste dag mister palestinerne sin frihet. I stadig mindre grad står palestinerne uten frihet til å leke, uten frihet til å dyrke sin mark og uten frihet fra frykt.

Tekst av styret i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom mener at muren som bygges langt inne på det palestinske Vestbredden, og den samtidige blokaden av Gaza, er enorme og groteske frihetsrøverier. Blokaden, og muren, setter et helt folk i fengsel. Nå må det være nok. Politiske omstendigheter kan aldri tillate oss å godta at mennesker bures inne, avstenges fra sine olivenlunder og får sine liv ødelagt av okkupasjon. Uansett hvilken side man velger, er kampen for menneskets rett til å kunne dyrke sin mark uten frykt en kamp vi alle må stille oss bak. Det på tide at vi setter ned foten en gang for alle.

I over seksti år har palestinerne opplevd at deres rettigheter har blitt overkjørt og at deres bevegelsesfrihet har blitt kraftig innskrenket. For hver dag som går mister palestinerne land som i generasjoner har vært rettmessig deres. Barn har lekt, ungdom har flørtet, menn har dyrket og eldre beundret områder som nå forsvinner under Israels bulldosere. Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 måtte mange hundre tusen palestinere flykte fra sine hjem. De blir nå tvunget til å flykte nok en gang som resultat av Israels stadige utvidede okkupasjon. I dag bærer mange palestinere på en nøkkel, den gamle nøkkelen til sine hjem. I denne ligger deres håp om å kunne returnere fra flyktningleirene, og hjem til friheten. Friheten til å leke, flørte og dyrke sitt land.

For palestinerne i Gaza er deres hverdag sterkt påvirket av okkupasjonen og Israels voldsomme inngrep på deres bevegelsesfrihet. At palestinske fiskere ikke kan bevege seg mer enn en nautisk mil ut fra land før de blir beskutt kan sammenlignes med en bonde i Kambodsja som ikke kan benytte sitt jorde fordi han risikerer å utløse en udetonert eksplosiv. Forskjellen er at minen eller klasebomben som truer bonden utløses av tilfeldigheter, mens skuddene som blir avfyrt mot den palestinske fiskeren er et kalkulert angrep på et annet menneske.

Det er ikke bare skuddene som undertrykker palestinere. Samtidig som de blir beskutt blir de murt inne av en 70 mil lang mur. Det er like langt som strekningen mellom Oslo og Steinkjer. Muren splitter familier og undertrykker et helt folk. Det er en mur som fengsler et helt land.

Vi kan ikke lenger lukke øynene. Vi kan ikke lenger tenke at dette er en uendelig konflikt som skjer lang vekk fra oss. Konflikten har spredt seg, og nå har den kommet til vår bakgård. Midt i hjertet av hovedstaden vår finner vi en flykningleir for papirløse palestinske flykninger. Den har vært der i over et halvt år. I et halvt år har den norske regjering ignorert disse flyktningene. Er det ikke på tide at vi setter ned foten en gang for alle? Det gjelder både i Palestina og her hjemme. Staten Palestina må få sin anerkjennelse og palestinerne sine rettigheter. Rettigheter til å ha papirer, rett til å ta med seg nøkkelen sin hjem og rett til å bygge Palestina uten Israels undertrykkelse.

Sammen har vi tatt et oppgjør med bruken av miner og klasevåpen. Vi har hevet stemmen mot stormakter og krevd at bruken av slike folkerettstridige våpen skal opphøre. Dette har vært en fantastisk bedrift. Nylig ser vi at sterke krefter, med USA i spissen, ønsket å svekke denne konvensjonen – men vi lot dem ikke få lov. Vi må aldri glemme at Israels okkupasjon rammer på samme måte som klasevåpen – bredt, brutalt og uten tanke på offer. På samme måte som norske myndigheter var en viktig støttespiller i kampen mot miner og klasevåpen må de også ta ansvar for Palestina. Vi må rydde minefeltet Palestina for israelsk okkupasjon!